Tandberg Huldra

English version

Annonse for Huldra 9 fra DX News, nr 5,
1969, DX-listeners club.

Tandberg er en av de mest kjente av alle norske radioprodusenter. Selv om det opprinnelige Tandbergselskapet ble slått konkurs i 1978, så lever Tandbergnavnet videre i flere firmaer i dag. Jeg vokste opp like ved Tandbergfabrikken på Kjeller og arbeidet der i kortere perioder i 1970 og om sommeren i 1973. Selv på den tiden reiste Vebjørn Tandberg rundt til de tre fabrikkene ukentlig eller hver 14. dag og håndhilste på alle ansatte.

Tandbergs Huldra var deres dyreste radio og kom i tolv eller tretten versjoner over omtrent førti år:

1. Huldra 1A 1934-1936. Den første supermottakeren til Tandberg, dobbelkonvertering med mellomfrekvenser på 2 MHz og 137 kHz. Den hadde push-pull utgangsforsterker.
2. Huldra 2, 1938-1940. Den første Huldra med trolløye, variabel båndbredde, negativ tilbakekobling i utgangsforsterkeren og den første Huldra med standard 455 kHz mellomfrekvens. Dette var også den første Huldra som dekket fiskeribølgen (1.6-3.3 MHz). Push-pull utgangsforsterker.
3. Huldra 3, 1941-1947. Den første Huldra med tre kortbølgebånd og med klasse A utgangsforsterker.
4. Huldra 4, 1950-1955. Den eneste Huldra med 8 kortbølgebånd, roterende spolesentral, tykkfilm sølvspoler på keramiske former i oscillatoren, sugekretser for å øke speilfrekvensdempingen og en støyklipper. Dette var og den første Huldra med intercomfunksjon. Push-pull utgangsforsterker.
5. Huldra 5, 1956-1958. Den første Huldra med FM-bånd. Push-pull utgangsforsterker.
6. Huldra 6, 1961-1962. Den første Huldra med stereo forsterker. Klasse A utgangsforsterkere. Den første bygget på trykte kretskort.
7. Huldra 7, 1963-1965. Den første Huldra med ... så og si ingenting nytt - identisk med Huldra 6, bortsett fra en liten endring i utgangsforsterkere (ECL86 erstattet med ECC83 + EL84). Klasse A utgangsforsterkere.
8. Huldra 8, 1965-1968. Den første Huldra med transistorer (i audio forsterkere), den første med kontinuerlig variable tonekontroller og til og med en velger for å kople dem helt ut. Også den første som dekket hele det internasjonale FM-båndet (opp til 108 MHz), og den første med automatisk frekvenskontroll (AFC) i FM-del. Den siste Huldra som hadde trolløye, og den siste med intercom. Huldra 8 er den siste som hadde bananplugger for audio inngang og også den første med 5-pinns DIN plugger for audio inngang og med DIN høyttalerplugger.
9. Huldra 9, 1968-1971. Den første Huldra med varicap-er for avstemming i FM-del og dermed også med forhåndsinnstillinger av stasjoner, også den første med innebygd ferrittantenne for lang- og mellombølge, den første Huldra der FM-avstemmingen også er båndspredning på kortbølge, og også den første med stereodekoder (opsjon). Dette er den første Huldra for Hi-Fi-alderen da det er den første som har en spesifikasjon for utgangseffekt. Den siste Huldra med rør (i AM-mottaker og mellomfrekvens for FM og AM), også den siste med variabel selektivitet i mellomfrekvens (DX/lokal) og med fiskeribølge.
10. Huldra 10, 1974?. Den første Huldra med 100% silisiumtransistorer, med separate mellomfrekvensforsterkere for AM og FM og den første med stereodekoder som standard. De siste versjonene av Huldra 10 er første Huldra med keramiske filtre i FM mellomfrekvens.
11. Huldra 11, 1976-1978. Den første Huldra som ikke har koplingskondensator til høyttalerne, dvs med både positiv og negativ spenningsforsyning for utgangsforsterkere, slik moderne forsterkere er laget i dag også. Også den første med et rele for forsinket innkopling av høyttalere. Huldra 11 har keramiske filtre i FM mellomfrekvens. Den første Huldra med LED i stedet for glødelampe for stereoindikator. Mk II-versjonen gjør all båndsvitjsing i AM-delen elektronisk med dioder.
12. Huldra 12, 1978-1983. Den første Huldra med keramiske filtre i AM mellomfrekvens, med stumsjalter (utkopling av lyd når innganger svitsjes). Som i Huldra 11 MK11 gjøres all båndsvitjsing i AM-delen med dioder. Huldra 12 har en audioforsterker som er nesten lik den på Huldra 11, bortsett fra noen små endringer for å minimalisere det som da ble kalt transient intermodulasjonsforvrengning, men nå gjerne kalles slew-induced distorsjon, og endelig er de ørsmå DIN høyttalerpluggene erstattet med skikkelige høyttalertilkoplinger.

Tandbergs designere 

• Peter Opsvik designet reiseradioer, 1965-70 (det må vel bl.a. ha vært TP41/43).
  
• Inger Johanne Fosheim var ansvarlig for visuelt design på Huldra 9 (Kilde Ola Fosheim Grøstad - sønn)
• Terje Ekstrøm, 1968-1977, antageligvis design av bl.a. Sølvsuper 12 og Huldra 10
• Sven Ivar Dysthe laget nytt design tidlig på 70-tallet med firkantede knapper, blått lys og ekstrudert aluminium.
  
• Bruno Oldani designet 3000-serien (70/80-tallet).
  
• Eivin R. Larsen m.fl. designet Tandbergs 4000-serie (90-tallet).
  

Bruken av designere er nok en av grunnene til at disse produktene fortsatt er så ettertraktet blant samlere.

Ukjent:

• Engelsk teksting: Huldra 9 finnes med både norsk og engelsk teksting (info fra K. Marshall, England). Min Huldra 10 har bare engelsk.

Tandbergs radioer følger utviklingstrekkene i radiohistorien med noe tidsforsinkelse. Ting som aldri kom til Huldra var at de aldri fikk digital utlesing av frekvens eller faselåst sløyfe for lokal oscillator i radiodelen, heller ikke fikk de synkron AM detektor. Nyere ting som RDS (Radio Data System) kom selvsagt heller aldri inn.

Problemer med Tandbergutstyr

Hovedproblemer med transistorisert Tandbergutstyr fra 60- og 70-tallet er gjerne:

• Skalalamper er sluttet å lyse.
• Variabel kondensator for AM sitter fast pga stivnet smøring i hovedakselen. Dette kan løsnes med varme eller ved å ta den helt fra hverandre. Ofte er også skalasnoren røket da noen kan ha brukt for mye kraft på AM-knappen for å forsøke å bevege kondensatoren..
• Kondensatorer i spenningsforsyning eller i utgang på forsterkere har sluttet å virke
• En eller flere utgangstransistorer er brent av, noe som kan skyldes at utgangskondensatoren er begynt å lede eller kortsluttede høyttalerutganger. Pass på å måle og eventuelt skifte drivertransistorer og dioder også, ellers kan man risikere at nye utgangstransistorer går med en gang igjen.
• Meter for signalstyrke og/eller sentertuning virker ikke. Limet kan løse seg opp og tilkoplingen til den bevegelige spolen brytes. Det kan noen ganger repareres hvis man er tålmodig og har litt flaks..
• Selen-likeretter virker ikke lenger. Kan erstattes med silisium.

• Stabistor (stabilytt) i reiseradioen TP41 virker ikke lenger (se bildet til høyre). Den holder 1,5 Volt og kan erstattes med to silisium- og en germaniumdiode i serie (2 x 1N4148 + AA119) parallellkoblet med 220 uF slik som det er gjort i etterfølgeren TP43. Se beskrivelse av Tandberg TP41  restaurering.
• Mekaniske kontakter som fusker, enten i brytere og vendere, eller i kontakter mellom kort.
• Transistorer i plastkapler som slutter å virke, eller som begynner å skape støy.

© LA3ZA, Sverre Holm